DVS 2203: prøving av sveisinger, krav og dokumentasjon

Hva DVS 2203 dekker

DVS 2203 beskriver hvordan sveisinger i termoplast dokumenteres ved å trekke, bøye eller slå prøver i stykker. Prøvingen foregår på prøvestaver som skjæres ut av en skjøt, og resultatet er et bevis på hvordan akkurat den skjøten eller det aktuelle sveiseforløpet oppførte seg. Det er den eneste metoden som viser om materialet binder i sommen.

Serien er delt opp etter metode. Del 1 beskriver prøvingsmetoder og generelle krav, del 2 trekkprøving, del 3 slagtrekkprøving, del 4 trekkprøving ved lav temperatur og del 5 den teknologiske bøyeprøvingen. Kravene til bøyeprøving finnes dessuten i DVS 2203-1, vedlegg 3.

For halvfabrikata finnes en parallell serie, EN 12814, som dekker trekk-, bøye- og avskallingsprøving av sveisede skjøter i termoplastiske plater og rør. Hvilken serie som gjelder, står i kontrakten eller i standarden oppgaven er utbuet etter.

Prøvingsmetoder og hva de viser

Velg metode etter skjøtetype og etter hva som skal bevises. Trekkprøven sier noe om styrke, bøyeprøven om duktilitet og om det finnes sprø soner, og slagtrekkprøven om skjøten tåler plutselig belastning.

Trekkprøving og sveisefaktor

Ved trekkprøving trekkes en prøvestav ut av skjøten til den brekker. Sveisefaktoren beregnes som bruddspenningen i den sveisede prøven dividert med bruddspenningen i en ubeskadiget referanseprøve av samme materiale. Faktoren uttrykker altså hvor stor del av materialets styrke skjøten har bevart.

Bruddbildet er minst like viktig som tallet. Brudd i sveisingen, sprø bruddflater eller synlige porer forteller at forløpet var feil, selv om faktoren ser akseptabel ut. Brudd utenfor sømmen i det ubeskadigede materialet er det ønskede resultatet.

Hvilken faktor som kreves, avhenger av materiale, skjøtetype og kontrakt. For stuksveising i PE-rør arbeides det ofte med et krav om minst 0,8, mens andre oppgaver stiller krav om dokumentert bruddbilde fremfor et bestemt tall. Les kravet i kontrakten eller standarden som gjelder for oppgaven, før prøven sendes av sted.

Bøyeprøving i praksis

Den teknologiske bøyeprøvingen er den raske kontrollen som brukes i den daglige driften. Det skjæres ut en stav på tvers av sømmen, den bøyes rundt en dorn eller i en prøvestativ, og sømmen inspiseres for sprekker og avfall. Prøven krever ikke trekkutstyr og kan utføres på anleggsplassen.

Ved stuksveising tas staven slik at hele sømmen ligger midt i staven. Hvis staven bøyes, vil en svak søm åpne seg som en sprekk, mens en korrekt skjøt bøyer med. Porer og inneslutninger blir synlige i bruddflaten og kan fotograferes som dokumentasjon.

Antallet prøver fastlegges etter oppgavens størrelse og kontraktens krav. Ved oppstart på nytt materiale, ny maskin eller nytt sveiseprogram tas det alltid en prøve før produksjonen settes i gang.

Prøveuttak og frekvens

Prøven skal tas fra en skjøt som er utført med samme maskin, samme program og samme parametere som produksjonen. Hvis prøven tas fra en spesiell prøveskjøt, skal den kjøres som en del av det løpende arbeidet og ikke som en spesielt fin skjøt.

På lengre anlegg er det vanlig å ta prøver ved oppstart og deretter med faste intervaller eller ved skifte av materiale, dimensjon og operatør. Den presise frekvensen står i kontrakten, i byggherrens kvalitetsplan eller i den utbuede standarden.

Prøvene skal merkes med sveisenummer, dato, dimensjon, materiale og maskinnummer slik at de kan spores tilbake til den loggede skjøten. Uten sporbarhet er prøven verdiløs som dokumentasjon.

Dokumentasjon som holder

Prøvingsrapporten skal inneholde metode og standard, dato, hvem som utførte prøven, prøvens mål og uttak, resultat med bruddspenning og beregnet sveisefaktor, bruddbilde og vurdering. Fotografier av bruddflaten er sterk dokumentasjon og koster nesten ingenting.

Rapporten legges sammen med maskinens logg per skjøt, operatørens navn og eventuelle sertifikater. Ved en tvist er det helheten som avgjør saken: et logget forløp, en prøve med sporbarhet og en rapport som viser hvordan prøven ble tatt ut og bedømt.

Hvis prøvingen skal utføres av et eksternt laboratorium, avtales det på forhånd med byggherren, og prøvene sendes med beskrivelse av oppbevaring og transport. Les mer om test og dokumentasjon i test og dokumentation.

Feil prøvingen finner, og feil den ikke finner

Prøvingen finner kolde skjøter, for lite trykk, feil temperatur, forurensning i sveiseflaten og feil omstillingstid. Den finner også materialfeil som viser seg som porer eller sprø soner i bruddflaten.

Prøvingen finner ikke en skjøt som er sveist med for høyt trykk, men som ellers ser fin ut, og den sier ingenting om langtidsholdbarhet. Langtidsholdbarheten dokumenteres ved trykkprøving og ved å følge standardens parametere, ikke ved en enkelt trekkprøve.

Bruk derfor prøvingen som et ledd i en kjede: korrekt forberedelse, logget forløp, visuell kontroll, prøving og til slutt trykkprøving. Se rørforberedelse inden svejsning og test og dokumentation.